L’univers.

Universet ekspanderer, jeg teller selvlysende stjerner i taket og fregner på magen, lar dyna gli ned som Aladdins teppe, ligger naken under taket, under leiligheten over, under naboene som sover, under himmelen, som er svart og stjerneløs, i natt.

. . . . . . . .

Stjeler en bok med Astrophotography på biblioteket, som fjetrer meg med bildene sine, jeg følger med på himmelen, på månen, tar bilder av månen, tar bilder av de selvlysende stjernene i taket, tar et og annet bilde av meg selv helt uten dyne, mens universet blir større, eldre, forandrer seg,

ingen vet når alt bare eksploderer, er over, ha det, natta, so long.

Men det vet jo heller ingen om meg.

Bilde: Over atlanterhavet, på vei til New York.