13 år, og vondt i hjertet.

Denne sangen minner meg om den 13 årige versjonen av meg selv. Den med low-waist Miss sixty bukser, O’neill hettegenser, og Hubba Bubba tyggis, som med hevede tynne øyenbryn, gjorde trutmunn mot webkameraet på Pc’en. Og om fyren jeg var sinnsykt ulykkelig forelska i. Jeg tenkte navnet hans på innpust og utpust, og når jeg satt ved middagsbordet, hadde prøve på skolen, eller satt på bussen var det nesten som navnet hans smøg lydløst ned fra hjernen og inn i munnen, la seg på tungen med store tunge blokkbokstaver, bare få millimeter fra å skyte ut som et høyt rop. Jeg hadde konstant vondt i hjertet. Så uutholdelig vondt i hjertet at jeg måtte ta armen under genseren, og bare holde hånden min over det, og prøve å puste sakte inn og ut. Så sterkt og altoppslukende og håpløst alt føles når man er ung og forelska i en man ikke kan få.