U-flink pike

Snik deg inn på soverommet mitt

gjør det

kryp inntil meg

strekk armene rundt

akkurat der jeg er tynnest i livet

og hvisk hei

ikke noe mer

bare hei

hei svarer jeg da

med wannabe-sexy stemme

 

Så slipper jeg å lure på

om det er dumt, slemt, skittent, u-flink pike av meg,

Når vi sitter sammen på kafe på restaurant på utested

hos kompisen din hos venninnen min når vi griller i parken

når vi sitter på et fortau og du smiler et smil som er en blanding av

djevelens og Puss with boots i Shrek

å be deg med hjem til meg

for å se hvordan lavalampen min lyser opp rommet om natta

 

nå er du her og konsekvenser

eksisterer ikke

i mitt vokabular

før i morra

Semesterstart.

4842-Le-21eme-Adam-Katz-Sinding-Julius-7-Japan-Paris-Mens-Fashion-Week-Spring-Summer-2014_AKS4480

cb9a2aa5cae9f97f6cf29295ce43e16f

2 ting som er dødsdigg, men også litt over the top ; å spise banan sakte sakte sakte, mens man holder blikket til noen. Og glitrende blå 90’s øyenskygge og glansa lepper. Skal kjøre på med begge deler på ett/flere tidspunkt i høst. I mårra starter skolen igjen. Jeg ligger på gulvet på rommet mitt i sort silkepysj, og hører på Buzzcocks og Dead Kennedys, og stressrøyker en 10-pakk, selv om jeg egentlig bare er festrøyker, og har småvondt i halsen, og det ikke er lov å røyke i leiligheten. God semesterstart.

 

Franskmenn.

french2-DSC_0722Throwback monday til Paris, for akkurat 3 år siden. Dette er nemlig franske fester i et nøtteskall. De franske damene går usminkede, uten smykker, i antrekk som helst skal ha nøytrale farger og komfortable snitt. Det vanlige er at huden ikke er brunet av solen, men om den nå skulle være det, er ikke det med vilje, men etter å ha ligget i Luxembourg-hagen og drukket vin, eller sittet litt for lenge på en takterasse i Marais og røyket rullings, og snakket høylytt og ubeskjedent om sex. De franske damene har nok sex appeal, helt au naturel, til ikke å trenge sterke farger, glorete stæsj og plagg for å overbevise de franske mennene om å «Couche avec elle» når som helst. Blikket til begge damene på bildet over, sier vel sitt. Stakkars sjanseløse franskmenn.

På denne festen, og alle fester, munchet alle sammen baguette med gåselever og sterke oster, og drakk selvsagt enorme mengder vin og Fernet. Fyren i den blåstripete skjorta rullet joint etter joint etter samlebånd-metoden, til alle som ville ha. Helt standard på franske fester. Og musikken som blasta ut fra 10 000 euros anlegget til foreldrene til han vi var hos, var utelukkende noen ordentlig svisker av noen franske sanger, absolutt alle kunne teksten på bortsett fra vi.

Franskmenn er virkelig noen levende klisjeer.

Mona-lisa smilet.

Jeg må holde meg selv tilbake med makt, så ikke sjelen min kaster seg fram og plugger alle støpslene mine inn i stikkontakene i sjelen din, hjertet ditt. Jeg dyrker mystiske smil, kokette bevegelser, tilbakeholdne svar.  Små slurker av vinglasset, mens jeg stryker foten min sakte opp og ned ankelen din, og fester blikket på deg. Holder tilbake, holder tilbake. I øynene dine flasher bilder av kroppen min, på minnet ditt, og jeg må se bort. Snakker med andre menn. Andre kvinner. Kler på hjertet, sjelen, kroppen en usynlig tvangstrøye, etter det du sa. Etter det vi ble enige om at vi begge ville. Drikker vinen sakte, sakte, svelg, sakte, sakte, svelg. Holder hånden min varsomt på den ene skulderen din, og smiler Mona Lisa-smilet jeg har praktisert i årevis.

Namaste.

hellonamaste

SLOW, DEVIOUS MOVEMENTS AND MY NOSTRILS FILTRATING AIR IN AND OUT AT AN IMMACULATELY STEADY PACE IS ALL I NEED TODAY//I TRY TO RESHAPE MY PAST IN CLAY//UNABLE TO DO IT, MAYDAY MAYDAY//I’M SURE I’LL BE ABLE TO ACCEPT ALL MY BLACK CHAPTERS SOMEDAY// THEN EVEN WHEN THE TINIEST OF STARS THOUSANDS OF LIGHTYEARS AWAY, SURPRISE ME BY DIMLY SHINING UPON MY FACE, I WILL ALWAYS BELIEVE THAT EVERYTHING WAS AND WILL CONTINUOUSLY BE ABSOLUTELY OK//

Jeg betalte med et dikt.

Var hos Gynekologen. Da han hadde undersøkt meg, og jeg satte meg foran pulten hans, mens han skrev ned noe på pc’en sin, spurte han hva jeg driver med om dagen, og jeg fortalte det.

«….men jeg har lyst til å utgi en poesisamling. Jeg skriver mye dikt»

«Hva slags dikt da?»

«Mest om kjærlighet og sånn egentlig»

«Hm, å ja…»

«Ja..»

«…….»

(Tasting på datamaskinen, mens han titter opp innimellom, uten å si noe)

«Hvor mye koster timen? Hvor mye blir dette på?»

«Hmm, jeg vil jo ikke akkurat være ansvarlig for å blakke en student»

«Nei?»

«Nei»

«Eh…?»

«Jeg tenkte kanskje du kunne lese et av disse kjærlighetsdiktene dine for meg, så kunne vi si at det var greit.»

«Hehe…ja?»

«Ja, har du noe du kan lese opp nå?»

«Eh, ja… jeg har jo et par skrevet ned på mobilen…»

«Ja, les opp noe du har»

 

Så da gjorde jeg det. Gikk fra legekontoret med samme antall kroner på kontoen som da jeg gikk inn (og en rar følelse i magen av SCOOORE!!/ha gjort noe litt bad)