<3 god helg <3

Bilde tatt 27.03.14 kl. 10.28 #2

 

God helg. Takk for at akkurat du bruker tid av din bizzi bizzi schedule, til å titte innom bloggen min full av krimskrams, rare setninger og 99% stuff fra mitt eget liv. Bloggen er tidvis et litt forsømt barn, men mummy’s trying to give it more love and care ❤

 

 

Advertisements

home is wherever I’m with you.

snu i tide

det gikk ikke veien

veien blir til mens man går

nå er dette løpet kjørt!

Nei, hold deg til løypa

eller kjemp deg fram på gjengrodde stier

har dere gått «all the way» enda?

go big, or go home!

«home is wherever I’m with you»

du har verden for dine føtter

jeg vil dra ut i verden

helst verdensrommet

romfolket har overtatt Ingierstrand

tørr de å hoppe fra tiern?

har du noensinne stått på en bro

og vurdert å

hoppe?

ja, jeg følte det var et stort skritt å ta

jeg var ikke klar til å ta det steget

er dere eksklusive?

eksklusiv avgifter, så blir det litt for mye

Too much information, girlfriend

Jeg er klar for å dra hjem jeg, er du?

Ja, vi drar hjem til deg da.

B e r l i n.

*IMG_7485-004

Har bodd i Berlin en uke, siden sist. Er alltid ti ganger mer meg selv der nede, enn jeg noen gang er i Oslo.

Har ledd, grini, vært i en lilla haze av lys og lyder og følelser, halv sju om morgenen på rave under et badebasseng, i en hage á la Charlie & sjokoladefabrikken, i en romskipsliknende bar, og i en That 70’s show’ish dance-off boogie/funk craziness. Jeg har danset på meg gnagsår helt inn til beinet, kranglet så jeg fikk vondt i brystet, og blitt kjent med menn med frihet i blikket, som kommer fra fattige land, med korrupt styre, og liker Aquavit. Jeg har blitt blendet av hvor vakre damene mine er, nådd nirvana av en Crepe med marsipan, og da flyet jeg satt i plutselig hadde heavy HEAVY spasmer i lufta, på vei hjem, trodde jeg at døden var nær. Berlin, berlin, berlin.

*

som på film.

*

*

 

Slipper deg inn, så sakte jeg kan

med en varsomhet

som om jeg voktet en bombe

du kan detonere om du

klipper av feil ledning på

den grønne, den røde, den gule?

langsomt gir jeg deg ledetråder

 

noen har sagt at situasjonene

du og jeg iscenesetter,

er som på film, bare på liksom,

og realiteten kommer til å

kile oss mer og mer

under armene

til vi ikke holder ut lengre

 

du smaker en avhengighetsskapende

mixtur av saltvann og sjokolademelk

og hvis det er sant at dette bare

er som på film, bare på liksom,

så klarer jeg å holde ut

realitetens plagsomme kiling

til realiteten gir seg

når du klipper den riktige ledningen.

*

*