It’s not the end of the world… it’s just the fall, baby.

BOM så var hverdagen her. Og høsten. Tom konto, suppepose til middag, søkkvåte Converse og å stå så trangt som saltstenger i pose, på bussen til skolen hver morgen. Men høsten er ikke bare våt og stusselig. For meg er høsten seriøsitet, dekadense, mystikk. Hva man velger å vise og skjule, og en lek med proporsjoner. Adjø tynn chiffon, bomull og silke, og hei fløyel, ull, skinn og fuskepels! Høsten er poetisk. Høsten er en mann i sort trenchcoat og hatt, som går målbevisst over en eikeblad-dekket vei, mens han røyker, og lar blikket søke fra føttene dine, over hele kroppen din, opp til ansiktet, og lar de bli i øynene dine, før han passerer, og tar blikket med seg. Høsten er peppersterk rødvin, burgunder leppestift, og hvisking i hjørnene på hjemmefester. Høsten er skjult blondeundertøy, venninnetreff på kafe helt til den stenger, og en sensuell ladning i lufta, helt annerledes enn den de lyse månedene byr på. Høsten er håndskrift i nyinnkjøpte skriveblokker, og lukten av at noen skal ha pannekaker til middag, når du er på vei opp oppgangen der du bor. Høsten er sommerens nach.

BILDET: No source (sorry)

Advertisements