Skeletons & Dust bunnies

Is it possible to love someone, know all of the little vacuum cleaner-resistant dust bunnies in the corners of the person’s soul, the skeletons wandering under the heart’s shadow, all the wrong turns taken in all of the crossroads of morality, the neon grafitti of past lovers names twirling around the bones, can you really still love someone with non-flailing, core steady confidence and trust, sending them a crocodile mouth trying to eat the number 3 through electronic devices, and kissing the person slow-mo on the mouth, when minty paste has yet to come to the rescue in the morning, is it possible to really fucking love someone in the true meaning of the word, to the point that you could be jumped by four people with mega-needles, extracting liquid from your heart in a peachy, sweet, pure color with no traces of black or grey or brown, telling that your heart contains NOTHING but love for this person, I don’t know if I’ll ever love like that, man, I don’t know if the liquids extracted from me will ever be unpolluted with the black pixels of doubt or grey threads of uncertainty

fortell meg fargen havet har i hodet ditt

tumblr_mnffnn02aN1qat3lvo1_1280
foto: Richard Eriksen
 
 
UNDER OVERFLATEN
 
bader og
gjemmer meg under overflaten
som nøkken
dukker bare opp
når lungene mine røper for havet
at de ikke er gjeller
 
 
fortell meg fargen
havet har i hodet ditt
grått  blått grønt sort 
med bølger
vinden er puppetmaster over
egentlig er havet transparent
tenker du ikke på det?
 
 
hav og tid fryser 
mens jeg fryser
og rister av meg
 dråpene som nekter å forlate
 kroppen uten makt
og streng beskjed
 
 
(Fra magasinet PIKE. Et magasin kreert av meg og 5 andre små kreative sjeler, i forbindelse med redaksjonell eksamen på Westerdals, desember 2013. Se det her)

Sarin.

*

Sarin er en lukt, lyd, smak og fargeløs gass, som er 26 ganger mer dødelig enn cyanide, I 1995 slapp en mystisk gruppe japanske terrorister løs Sarin på Tokyos Subway, og drepte 15 mennesker, 15 mennesker som var på vei fra A til B, som tenkte på hva de skulle ha til middag, ja, det blir en tøff dag på jobben imorgen, jeg må huske klærne på renseriet, oj, han der har en flekk på skjorta, den sjuskete fyren!, Åh, jeg kan ikke vente med å kose med kjæresten min når jeg kommer hjem, Burde jeg kanskje ringe pappa senere?, Hvorfor stirrer han der ut av vinduet, det er jo bare den sorte tunnellveggen utenfor, det stinker her, er det meg?, nei, det er nok han ved siden av, Tenk om jeg går av subwayen, og så plutselig er jeg i et helt annet land, kanskje jeg havner i Canada, eller Finland, eller Marokko, eller kanskje subwayen åpner seg, og så er vi under vann, Jeg må huske å skrive dagbok ikveld, jeg må poste det brevet, dette har vært den beste dagen på lenge, værdamen sa det skulle bli pent vær utover ettermiddagen, kanskje jeg skulle spasert i stedet, jaja, nå kommer jeg raskere frem.

*

ICE EMBELLISHED.

crystals

Det virker som om høsten har gjort en avtale med vinteren, om å få lov til å holde på litt lenger enn den pleier. For min del kan vinteren fortsette å bare ta det helt easy, catch up on its reading or whatever, og heller la våren uforstyrra få snike seg innpå oss snart, med fuglesang, våryrhet, og varme hender. YEAH.

EDIT : IT’S HEEEEERE : (

(Bilde: plutselig streif av frost på en random bil, natterstid forrige helg.)

nærhet/distanse

 *

Nærheten resulterte i en større distanse

bak maskaratunge vipper og rastløse pupiller

oppdaget du mønstre

som bekreftet alt som hadde ligget

og blinket som et stort rødt utropstegn i hjernen din

da du lente kinnet ditt mot jersey-lakenet mitt

lenge før eikebladene hadde kyssa greinene adjø

 *

en glossy fasade smeltet

mens klokken sa tikk takk

og mørket som glimret som kråkesølv bak fasaden

tilintetgjorde begges tålmodighet

og skapte distanse

økte distansen

til siluetten av den andre ikke lenger kunne ses i horisonten

«Ta vare på deg selv, der ute

det er tøft for sarte sjeler, min venn»

*

IMPERFECTIONS

DSC_0112-001

DSC_0133-001

Det gamle kameraet mitt liker å med skadefryd i øya, presentere for meg remse på remse med fuzzy og rare bilder. Det er nok mest keen på å slippe å være med på flere fuktige fester med høye nivåer av YOLO, stakkars. Jeg skal pensjonere det snart. Her er to små glimt fra en rå nyttårsnatt som bare fortsatte og fortsatte, you know, på alle de bra måtene.