Slikker sår jeg ikke visste jeg hadde, og smeller igjen dører for godt, Sannheter spaserer i horisonten, rett utenfor sidesynet mitt, Jeg snur hodet, speider og speider, men klarer ikke tyde konturene, Hva er det jeg enda ikke vet? Skal jeg snart få vite det? Ser på skatevideoer på Youtube, og tenker på smerte, Kjenner min beste venn skli fra meg, som på et av de glidende rullebåndene på flyplassen, Hvor skal du, kjære? Trenger du å løpe fra deg litt, uten meg? Ting er i bevegelse, Vi er bein og kjøtt og luft og blod, Vi beveger oss ubetenksomt, Jeg går for fort, Faller i trappa, Prater uten å tenke meg om, Skyver problemer foran meg, Prøver å danse sakte til rask musikk, som om jeg er i slow motion, mens verden går fort, fortere, fortere, fortere, Jorda er en discokule, og vi må forholde oss til livet, og tiden, og rommet, og ting som beveger seg, og ting som beveger oss, Jeg nekter å gi slipp på kontrastene inne i meg, som gjør at jeg dirrer så jeg ikke får sove om natta, Så jeg danser sakte, og stirrer ut på den mørke himmelen, mens jeg tenker fort.
Månedlige arkiver: februar 2015
Vennskap
ET SKAP AV VENN
*
Tynne sponplater
Sammensatt med rustne skruer
Malt med stålfarga maling
Fyllt med luft
Falsk latter
Retningsløse samtaler
Harde kinnklemmer
danner skapet
vårt
*
I en rasende fart
flerres stålmalingen av
Vi står klare med penselen
For vi skal ikke vite
INGEN andre skal vite
At skapet er et skall
uten fyll
*
Du er lett
Et isopor-menneske
med et indre lys
som gyldent dugg på gressplenen
en tidlig morgen i mai
Og du har popmusikk i trinnene dine
i stemmen
fjelluft i lungene
og Solo i årene
*
Jeg er kråkesølv
Grå eksistens i ett lys
skimrende i et annet
Jeg har beats i hælene
engelsk slæng i stemmen
sigarettrøyk i lungene
og Kafé-kaffe i årene
*
Isopor og kråkesølv
Et falleferdig skap
Det faller
når vi gir opp
å opprettholde det