//BEVEGELSE//

Slikker sår jeg ikke visste jeg hadde, og smeller igjen dører for godt, Sannheter spaserer i horisonten, rett utenfor sidesynet mitt, Jeg snur hodet, speider og speider, men klarer ikke tyde konturene, Hva er det jeg enda ikke vet? Skal jeg snart få vite det? Ser på skatevideoer på Youtube, og tenker på smerte, Kjenner min beste venn skli fra meg, som på et av de glidende rullebåndene på flyplassen, Hvor skal du, kjære? Trenger du å løpe fra deg litt, uten meg? Ting er i bevegelse, Vi er bein og kjøtt og luft og blod, Vi beveger oss ubetenksomt, Jeg går for fort, Faller i trappa, Prater uten å tenke meg om, Skyver problemer foran meg, Prøver å danse sakte til rask musikk, som om jeg er i slow motion, mens verden går fort, fortere, fortere, fortere, Jorda er en discokule, og vi må forholde oss til livet, og tiden, og rommet, og ting som beveger seg, og ting som beveger oss, Jeg nekter å gi slipp på kontrastene inne i meg, som gjør at jeg dirrer så jeg ikke får sove om natta, Så jeg danser sakte, og stirrer ut på den mørke himmelen, mens jeg tenker fort.

Advertisements

Vennskap

ET SKAP AV VENN

*

Tynne sponplater

Sammensatt med rustne skruer

Malt med stålfarga maling

Fyllt med luft

Falsk latter

Retningsløse samtaler

Harde kinnklemmer

danner skapet

vårt

*

I en rasende fart

flerres stålmalingen av

Vi står klare med penselen

For vi skal ikke vite

INGEN andre skal vite

At skapet er et skall

uten fyll

*

Du er lett

Et isopor-menneske

med et indre lys

som gyldent dugg på gressplenen

en tidlig morgen i mai

Og du har popmusikk i trinnene dine

i stemmen

fjelluft i lungene

og Solo i årene

*

Jeg er kråkesølv

Grå eksistens i ett lys

skimrende i et annet

Jeg har beats i hælene

engelsk slæng i stemmen

sigarettrøyk i lungene

og Kafé-kaffe i årene

*

Isopor og kråkesølv

Et falleferdig skap

Det faller

når vi gir opp

å opprettholde det