O S L O

Oslo er 4 etasjes høye fasader, og mennesker som drømmer om at byen skal være noe annet enn det den er, uten å prøve å gjøre noe med det. En gryte av rikdom og fattigdom. Funksjonelle jakker, komfortable joggesko, praktiske sekker. Dyre vesker, pelser, piqueter, og blonde hestehaler, som løper gjennom gatene på Frogner. Oslo er kongen, Oslo er de hjemløse som står i kø, i håp om å få være så heldig å få sove innenfor fire vegger. Oslo er hipsterne som ruller over feeden min på instagram, med sine sorte, ultratynne siluetter. Oslo er skaterne, Oslo er fyren med de crazy øynene som forteller meg at noen på trikken vi sitter på, er ute etter å drepe han. Oslo er lukten av blader og eksos. Oslo er sotede hvite biler som speider etter afrikanske horer. Oslo er kjendisene man ikke blir starstruck av å sitte ved siden av på Kaffebrenneriet, Transene på Elsker, Puffy pomeranians i håndvesker på Teaterkafeen. Oslo er hemmelige raves i nedlagte lokaler, på kaia bortenfor Akershus festning, Utlendinger med perfekt norsk aksent, som ikke regnes som norske uansett. Oslo er motefolk som ikler seg asymetriske kjoler og falske smil, og møter hverandre for champagne og ass-kissing på Elle fest på kunstnernes hus. Oslo er nedtagga fritidsklubber, og plettfrie plener i Vigelandsparken.

Oslo er blanke målrettede blikk, og en kald skulder, du ikke må finne på å lene deg på.

 

(Utdrag fra en lengre tekst jeg skrev til Bachelor, våren 2014)