Vekten av alle som tror Paris alltid er romantisk.

Bilde tatt 27.10.14 kl. 12.48-005

Senker skuldrene, sent om kvelden, til de når magmaen i midten av jorda. Der inne bor det ingen. På toppen av Himalaya, på bunnen av Stillehavet, på månen, inne i en istapp, bor ingen av oss. Jeg drømmer at jeg drar med flyet til Paris. Kommer på at jeg ikke har noe penger, mens jeg står i kø i en Tabac-sjappe. Merde, sier jeg, og går ut. Noen har kastet fra seg en halv burger utenfor McDonalds. Jeg spiser den, og legger meg under en benk, i skyggen av et stort bladløst tre, på et gatehjørne i Marais. Sansene går omsider av vakt, ignorerer lukta av tiss som omkranser benken jeg ligger under, og lar kroppen få sovne, slå seg av, til den en tung. Tyngre enn vekten av alle som tror Paris alltid er romantisk. Jeg våkner opp, og er ikke i Paris uten penger, men hjemme, med skuldre lettere enn hoppene til en delfin. Klokken er 6, og jeg senker skuldrene mot magmaen, og sover noen timer til.

Advertisements

WALK THE WALK

Du går som om du alltid hører på Run DMCs «It’s like that», med brystkassa først, Du veier kanskje 75 kilo, hva vet vel jeg, men nesten ingen av de søttifem kiloene når ned i trinnene dine, De holder seg oppe i airbag-høyde, mens føttene ikke er tyngre enn vekten av skoene, som møter asfalten i et hundredels sekund før de bouncer videre, de har tydeligvis fjærer under seg, spojojongs som jeg alltid har kalt det, Du skal ikke noe spesielt sted, du skal se ann, ta det på sparket, sjekke om det er noe ledig plass på en av uteserveringene på «stripa» på Olaf Ryes, har et mental image av pannekakene på Nighthawk, skulle egentlig gjerne sett på den reolen de har hatt på Vintagebutikken rundt hjørnet, men kanskje det hadde vært syyyykt digg med litt tapas på Delicatessen, eller mulig du skal slenge deg på en buss og komme deg til kompisen din, som akkurat teksta at han henger ut i kolonihagen ved Ullevål og «mesker seg med ost og skinke fra Gutta på Haugen og har vært YOLO og poppa en kvalmende dyr årgangsvin». Eller kanskje noe helt annet! Du vet ikke hvor du ender opp, men det viser ikke kroppen din, nei, den vil vise verden at du vet så jævlig godt hvor du skal, og fy FAN’ som du gleder deg til å komme dit!

kontraster, takk.

DSCF2554-003

Igår følte vi oss så jævlig white i crowden av afrikanske på et RnB og Soul event, så jævlig hetro på gay sparkling halloween event på Uhørt, og så jævlig frie, dansende alene på scenen på Kulturhuset. Vi stjal, haika med noen russere, drakk whisky, lo av utesteders do-poesi, ble stoppa av politiet fordi vi hang i en rundkjøring, og jeg felte én enkelt tåre på vei hjem, da jeg hadde sagt adjø til en jeg pleide å være ganske så vill etter. Idag ; dovendyr-tempo, risgrøt, yoga og motivert typing på tastaturet. Kontraster. Elsker dem.