BOOM.

BOOM, og det ble klinkende klart at jeg ikke var tilstede i øynene hans. En annen dame jeg ikke helt klarte å skildne trekkene til, kunne skimtes svakt inne i pupillene, mens han lente hele sin fysiske vekt over meg. Et lite lys tentes mellom pupillen og irisen hans, og en rynke vokste fram i pannen, da han forsto at han ikke var tilstede i mine øyne heller. Vi brukte hverandre, utropstegn, til det egoistiske formålet å glemme noen, glemme noe. Være det kroppslige viskelæret som skulle viske bort tidligere kropper fra psyken, fra huden. BOOM, så var alt av spill og løgner kasta ut av vinduet fra 4 etasje, og alt var rått og ekte, fordi alle kortene var på bordet, og vi kunne prøve å viske og viske bort personene i øynene våre. Samtidig som vi visste at det ikke ville gå.

Like the 90’s.

We’re sitting on the floor in bean-bags, talking about liquid and powdered and herbal fun. There’s a speaker being forced to play A1, and there’s a tray of jellyshots, absolutely oozing booze, waiting to be devoured. I just colored my hair purple, and you’re telling me about going to a Rave-festival. This could not be more like the 90’s I’m thinking to myself, just as a girl is showing off her pierced tongue to the person next to her. There are interested gazes while sucking on glassbottles, and there are careless smiles, girls smoking ciggies hanging out of the windows, and someone screaming something high-pitched to someone else. There’s the shoulder dance, the nodding dance, and there are people singing along only half-remembering the song. There are saucy selfies being send to current or potential lovers, the white light flashing like unstable Strobe-lights. And in the middle of it all, like we’re in the eye of the storm, you turn to me and say «You know what? I’m in love with my life right now». I smile at you, reply «How fantastic, hon», caress your shoulder, and down half of my beer.

det går ikke ann å løpe rundt naken

Jeg har hatt den samme drømmen de siste fem dagene. Jeg løper naken i skogen, og etter meg følger en hel gjeng av folk jeg ikke kjenner, som bærer på kåper og pledd, som roper stopp, STOPP, DU MÅ KLE PÅ DEG, og jeg roper «IKKE FAEN» tilbake, men jeg er ikke redd og ikke sint, jeg er jævlig glad, jeg løper og ser ned på brystene mine som bouncer lett, og på føttene som trår over mose og lav, brukne grener, jord, STOPP roper de, DET GÅR IKKE ANN Å LØPE RUNDT NAKEN.  Jo, sier jeg. Jo, det er akkurat det det gjør. Watch me! Så våkner jeg. Går inn i dusjen, og står naken og tenker på hva drømmen kan bety.

P l u t s e l i g s o m m e r.

Jeg drikker Bloody Mary og Fidel Castro, på kjøkkenet til min beste venn, lukker øynene, tenker tilbake på sommeren, tenker på brannen i magen som ropte «Du må utnytte tida», varmt i lufta, varmt i vannet, det pøsregnet, tropisk regn, med tropisk mønstrete badedrakt på, badet jeg og en hemmelig venn forde, jeg var salt overalt, og saltet svidde i myggestikkene, regnet vasket solkremen, saltet og leppestiften ned på sanden, vi var plutselig like uskyldige på utsiden som da vi var barn og lekte på stranda, regnet klarte ikke skylle vekk alle de frekke og voksne tingene på innsiden, det sluttet å regne, vi ble sittende sent, sent, nesten midt på natta, på et fortau og spise Thai fra plastikkbokser, noen blasta hip hop fra en bil like ved, Bitch don’t kill my vibe, vi slo spisepinnene mot siden av boksen til takten, jeg var barfot, du var barfot, og en dame som gikk forbi oss, smilte av at jeg prøvde å kile deg under foten.

Jeg drikker Bloody Mary og Fidel Castro, på kjøkkenet til min beste venn, som har grønt hår, spiller soul og knasker stangselleri, vi snakker om Kamasutra og fremtiden. Det snør, og det er noen som måker snø ute i oppkjørselen.