armringene og Lion

Hopper ut på dypet, fra brygga

uten armringer

De ligger igjen på land,

og lyser opp som to tyggegummikuler, i orange, oppe på stranda. Jeg glemte meg.

Du er å kjøper is,

jeg sa Krone-is, du kommer med Lion,

ikke Lion, sa jeg, du hørte ikke ikke

Armringene, roper jeg,

Padler, padler, padler som en synkronsvømmer,

med tær som peker mot tang og krabber

Armringene, armringene, Jeg er på dypet,

Du roper hva? jeg roper armringene,

du tar de opp, og kommer ned mot meg,

Hvorfor trenger du de?

her, de treffer overflaten av vannet, med to lette pouff,

Isen din smelter, sier du, Ja, jeg ville ikke ha Lion,

Hvorfor trenger du armringene?

Jeg orker ikke at bare luften i kroppen, er det som holder meg oppe,

Ville du ikke ha Lion? Nei.

Jeg svømmer ut fra brygga, fra Lion og deg og sovesveisen din og alt det håndfaste,

armringene klemmer meg og hvisker we’ve got you now, vi kan svømme ut nå,

suget fra krabbene og fra tangen, kjennes lettere,

jeg kan ikke bare svømme ut på dypet, uten hjelp, må du skjønne.


2 comments


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s