SMIL

Morgen. Øynene mine fikseres mot den største flaten utenfor vinduet mitt, himmelen, den er ensfarget, Rommet mitt er en sauna, jeg puster inn fuktig kroppslukt, sengetrekket er gjennomsvett, jeg er ikke alene på lakenet, men føler meg alene. Kanskje. Noen ler på gata, noen arrangerer ivrig stoler rundt et bord over taket på rommet. Et sted i verden plukker noen en blomst fra en fremmeds hage, noen har en ut av deg sjæl opplevelse av shrooms, noen spiser blåskjell, noen kaster opp, noen kommer flere ganger etter hverandre, noen slår opp, noen kjøper noe fullstendig crap på tv-shop, noen mister kontrollen over motorsykkelen de sitter på, noen gjør alt for å slippe unna, og noen moser en edderkopp. Jeg stirrer mot en bar rygg. Jeg kjenner ikke ryggen godt nok, til å kunne male hele stjernebildet som utspiller seg av føflekker. Ryggen beveges, fordi en hjerne forteller lungene at de skal fortsette å puste, selv om søvnen har tatt over. Det ligger en halvsmeltet pakke Smil på gulvet, og jeg strekker meg ned, dytter en av bitene ned på enden av pekefingeren min, og sutter den av. Du våkner, snur deg, jeg sier «vil du ha smil?», tar en bit i munnen din, og vi smiler, og ler av at vi smiler av å spise smil. Øynene dine forteller en historie det ikke er ment at mine noengang skal forstå, det er mektige dyp og daler i den brune irisen, for helt andre damer, med andre navn og historier. Men vi spiser sjokolade i svette laken. og smiler med søvnige blikk, og akkurat nå er det alt vi trenger å tenke på.


3 comments


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s