indre lydcocktail

Stillheten her inne, henspeiler et støy i det virkelige livet.

Støyet er en ekkel indre lydcocktail av en bacheloroppgave uten dybde, tekstmeldinger som avslører en skjult agenda hos en jeg hadde blotta alt jeg er for, deprimerende lusen cashflow, en messed up nyre, og fremtidsplaner som svosjer rundt i hodet som tusenvis av ‘the golden snitch’ i Harry Potter.

Det lyner i natt, og munnvikene mine peker i retning magmaen inne i jorda. Jeg leste på en blogg i dag om Tokyo. At det er umulig å senke skuldrene der. De er så mange, japanerne, og de spaserer ikke på fortau og fotgjengerfelt, de kryr. Og selv om man legger seg ned på en seng, for eksempel i et kapselhotell, og hotelldirektøren har valgt ut at et japansk band som gjør coverlåter av vestlig jazzmusikk, er passende for å finne roen der inne i den klaustrofobiske kapselen, så vet du det. De er der rett utenfor, alle sammen, japanerne, og turistene, og driver å kryr som maur.

Det stresset, det støyet, utenifra, og innenifra, det kjenner jeg på selv om dagen, sittende, sovende med hevede skuldre, nå som livet kjører i et gir jeg ikke er komfortabel med.


4 comments


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s