fjes

Vi støter på massive mengder av mennesker i løpet av livet, noen former deg, mykner deg, retter deg ut, åpner deg opp, legger igjen små skruer fra maskineriet sitt i kroppen din, omrokkerer på alt sammen, innvollene, tankesettet, pusten, vanene, gir deg nye fakter og bevegelser å adaptere, lager små rispete arr på huden, en kløende kiling langt inne i beinpipene, ingen ytre neglrasping kan stille

De fester seg som små fjes i collagen i minneboka av alle du møter på din vei, du skal smake på så mange folk, så mange navn, vinke så mange ganger fysisk og mentalt adjø for godt, våkne opp mot så mange varme rygger, du skal drømme om noen du ikke trodde du brydde deg om lengre, og gråte, ja, det skal du, til visse fjes er grått ut gjennom tårekanalene og ut av hjernen, alle disse fjesene, alle disse menneskene, all denne ytre meislingen, slipingen, for at du skal bli den du til slutt skal bli.


2 comments

  1. så ikke denne før nå. du skriver nydelig, stemmen din er så utrolig tydelig, selv når du prater om noe så abstrakt som fjes. du imponerer meg. håper du har en fin romjul!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s