Jack Kerouacs «on the road»

*

*

Leste akkurat ferdig Jack Kerouacs «On the road«, som er en eneste stor rytmeboks av en bok. Hver setning føles som en hard beat, av et maskulint og kraftig musikkstykke. Noen av setningen slår deg med en knytta neve midt i magen, så du mister pusten, sperrer opp øynene, og tenker JA ASS. Som denne.

 

“The only people for me are the mad ones, the ones who are mad to live, mad to talk, mad to be saved, desirous of everything at the same time, the ones who never yawn or say a commonplace thing, but burn, burn, burn like fabulous yellow roman candles exploding like spiders across the stars.”

*

*


7 comments

  1. elsker bøker som slår fra seg. har du lest kunsten å gå av thomas espedal? den ga meg tilbake troen på norsk litteratur.

    takk for utrolig fin kommentar, følger deg på bloglovin -og blir glad hver gang du dukker opp


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s