Skyer og mandellikør.

*

Mandellikøren sniker seg ned i halsen som et flytende juleorkester, og jeg husker nesten aldri hva jeg drømmer, men inatt drømte jeg at du stupte fra tiern. Du stupte fra tiern, og kom mot meg der jeg lå på svaberget rett ved, og du sa «Så du det? Så du at jeg hoppa?». Ja, så tøff du var, sa jeg, men jeg hadde ikke sett det. Jeg fulgte med på skyene over oss. En liknet en krokodille, en liknet en formel 1 bil, en liknet en reggae-dude som viste Peace-tegn med fingrene. Saltvannsdråper i håret. Saltvannsdråper på kroppen din, som ble til dråper på kroppen min, mens du satte deg ved siden av meg, og la deg ned, helt tett inntil. Du er kald, sa jeg. Du lo. Jeg lo ikke. Jeg stirret på ribbeina dine, på de nesten ikke-eksisterende mannebrystvortene dine, skjegget ditt nedover halsen, og de lyseblå øynene  som myste opp mot himmelen. Har du tenkt på at skyene likner på ting, spurte jeg deg. Ser du noen ganger etter hva de likner på? Nei, sa du. Nei, det gjør jeg egentlig aldri. Ånei, sa jeg. Ånei. Så våknet jeg, og du lå og sov ved siden av meg i senga, og nå drikker jeg mandellikør og ser på at du sover. Ser på at du drømmer, og lurer på hvor forskjellige vi egentlig er.

*


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s