//communication//

DU. Du snakker høyt, forteller mye og lenge, som en politiker, folk hører etter og nikker, og du forteller mer og mer, med tyngde på hvert ord, og går framover og bakover med kroppen din, og gestikulerer, og er til stede, så jævlig til stede i det du sier, og de rundt deg suger til seg hvert ord, dette er viktig, tenker de, dette må vi få med oss, du ser det, du skjønner det, og du fortsetter å prate, og tenker ikke «this is my only fucking moment, så jeg må gripe sjansen», nei, det er bare en vanlig dag i ditt liv, og du har et budskap å komme med, kanskje ikke din egen ærlighet, men livets sannhet, nå kan noen lære noe, få nye impulser, værsågod, her får dere det servert.

JEG. Jeg lister meg frem i setningene mine, forteller sammendraget, skjeldent, aldri, hele historien, folk smiler, nikker forsiktig, smaker på ølen sin, tar dype magedrag av sigaretten, og lytter delvis, men oftest stirrer de bare inn i ansiktet mitt, og lurer på hva som skjuler seg bak der, for det får de aldri helt vite, og det vet folk, skjønner folk, Ordene mine danser rundt i hodet, og trives best når de får ligge ved siden av hverandre i mørket og pønske ut hemmelige planer, før de sniker seg ut mellom leppene mine, og treffer POW POW POW en rett i fleisen og brystkassa, en som fortjener den der absolutte ærligheten.


One comment


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s