Mona-lisa smilet.

Jeg må holde meg selv tilbake med makt, så ikke sjelen min kaster seg fram og plugger alle støpslene mine inn i stikkontakene i sjelen din, hjertet ditt. Jeg dyrker mystiske smil, kokette bevegelser, tilbakeholdne svar.  Små slurker av vinglasset, mens jeg stryker foten min sakte opp og ned ankelen din, og fester blikket på deg. Holder tilbake, holder tilbake. I øynene dine flasher bilder av kroppen min, på minnet ditt, og jeg må se bort. Snakker med andre menn. Andre kvinner. Kler på hjertet, sjelen, kroppen en usynlig tvangstrøye, etter det du sa. Etter det vi ble enige om at vi begge ville. Drikker vinen sakte, sakte, svelg, sakte, sakte, svelg. Holder hånden min varsomt på den ene skulderen din, og smiler Mona Lisa-smilet jeg har praktisert i årevis.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s