Oslo.

Oslo huser nesten alle jeg kjenner. Også de jeg ikke tåler trynet på, men kanskje sier ‘Heeeeeeeei’ og gir en klem til likevel, når vi møtes en natt utenfor Jæger, badet i stedets røde lys. På Oslos fortau går min første, og min siste. Begge skjedde i Oslo.

Jeg har hata Oslo voldsomt mye. Gått med kølsvart eyeliner og stripete emo-tights, og høylytt proklamert at «Det erkke en dritt som skjer i Oslo! Jeg er så JÆVLIG glad for at jeg skal flytte herfra med en gang etter videregående!». … Og spist ordene mine, et år senere, da jeg dansa barfot i soloppgangen på nash på en Penthouseleilighets giga-terrasse, og vi ropte «OSLOOOO ASS!! ÅH, JEG EEEELSKER OSLO!!

Oslo er skaterne på rådhusplassen, pretty girls som jobber på Eger og fester i Hervé Legér-bandage dresses, crazy multicultural-mix i Sofienbergparken, og menn i mokkasiner som bruker overtydelige EN-endelser.

Oslo er trikkeførere som kjører selv om man trykker på knappen, Folk som spiser kebab til frokost, Japanske turister som peker og ler av hvor lite det kongelige slottet er, de eldre fruene på Halvorsens konditori, og kunstneren (jeg blir starstruck av) som snakker italiensk på telefon, mens hun spiser raspeballer på Tranen.

Oslo er de rumenske trekkspill-spillerne, Badevaktene på Frognerbadet som ser så FML ut, at de mest sannsynlig ikke hadde giddet å redde noen som holdt på å drukne, Kaffe-connoisseurene på Tim Wendelboe som snakker om kaffe med glitrende gull-kaffebønner i øynene sine, og mennene med ‘stylist/sminkør/frisør’-tittelen, som er too gay to even smile.

Oslo er alt dette, og så utrolig mye mer, bare du vet som også bor her. Oslo og jeg lever nå i en symbiose, der vi har godtatt våre forskjeller og klarer å leve med dem. I hvert fall for nå.


6 comments

  1. Jeg gleder meg sånn til å flytte til Oslo. Forstå hva det er alle snakker om. Å lære meg å både elske og hate den byen sånn skikkelig. Æææ. Bra tekst!

    • Det skjønner jeg kjempegodt at du gjør! Du kan glede deg! Jeg føler at om man er norsk, bør man prøve å bo i Oslo – i hvert fall for en periode! Tusen takk for komplimentet, Åshild!!

    • Ja, Oslo er en utrolig rar by egentlig. Elsker noen ting, og hater andre. Litt som med et familiemedlem egentlig. Man kjenner alle sider, og digger ikke alle, men ‘det er liksom bare sånn det er’, og ‘man er jo glad i det uansett’.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s