EXIT JA/NEI

DSC_1137-2222

Exit-skiltet med den grønne mannen på sprang, lyser opp rommet som en liten lokal måne i nattemørket. Grønnfargen forpester tankene mine, hvisker om øde strender og brosteins-smug i skumringen. Svetteperler på varme kropper, og krøllete språk. Setter igang et slideshow i hjernen min med alt jeg har, POFF, så går slideshowet over på alt jeg kan få i stedet. Den grønne mannen på skiltet snur det ansiktstrekkløse hodet sitt mot meg og skriker «KOM DEG UT! UT! UT! UT! I VERDEN!». Ordene slår fra vegg til gulv til tak og mot brystkassa mi som en sprettball. Jeg snur ryggen til mannen, og ser ned på Oslogata jeg bor i. Lar spyttet mitt dale ned og treffe fortauet. Er her, foreløpig. Kanskje for alltid. Kanskje jeg aldri vil komme tilbake når jeg først drar. Kanskje jeg aldri drar.


One comment

  1. «Selvfølgelig hører jeg hva du sier. Hvordan skulle jeg kunne unngå det», sier mannen og puster ut på slutten av setningen. Tømmer liksom lungene for luft.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s