It’s not the end of the world… it’s just the fall, baby.

BOM så var hverdagen her. Og høsten. Tom konto, suppepose til middag, søkkvåte Converse og å stå så trangt som saltstenger i pose, på bussen til skolen hver morgen. Men høsten er ikke bare våt og stusselig. For meg er høsten seriøsitet, dekadense, mystikk. Hva man velger å vise og skjule, og en lek med proporsjoner. Adjø tynn chiffon, bomull og silke, og hei fløyel, ull, skinn og fuskepels! Høsten er poetisk. Høsten er en mann i sort trenchcoat og hatt, som går målbevisst over en eikeblad-dekket vei, mens han røyker, og lar blikket søke fra føttene dine, over hele kroppen din, opp til ansiktet, og lar de bli i øynene dine, før han passerer, og tar blikket med seg. Høsten er peppersterk rødvin, burgunder leppestift, og hvisking i hjørnene på hjemmefester. Høsten er skjult blondeundertøy, venninnetreff på kafe helt til den stenger, og en sensuell ladning i lufta, helt annerledes enn den de lyse månedene byr på. Høsten er håndskrift i nyinnkjøpte skriveblokker, og lukten av at noen skal ha pannekaker til middag, når du er på vei opp oppgangen der du bor. Høsten er sommerens nach.

BILDET: No source (sorry)


11 comments

  1. nå har jeg lest meg bak i arkivet her, og jeg må si at jeg digger skrivestilen din! både i fritekst og diktform. den appellerer veldig til meg! yeah!

  2. å hallo den bloggen her er skikkelig fin. veldig inspirerende og lettlest, og av og til veldig tunge poetiske innlegg. superfint.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s