Brønnen, og taustigen opp mot solen.

Jeg trenger ikke et bananskall, speilblank is eller nyskurte parkettgulv for å miste fotfestet mitt. En følelse av likegyldighet fra den jeg trodde jeg hadde en connection med, å ikke være inkludert når mennesker deler noe internt, eller å se meg selv på visse mindre heldige bilder kan få meg til å falle ned i brønnen, om jeg har en i utgangspunktet litt dårlig dag. Fort, fort. Så er jeg der, helt nede i det dypeste dypet av meg selv. Der jeg en gang var 24/7, og fortsatt ofte er, og hater mest av alt i hele verden. Der begrepet håp ikke eksisterer, og ingen og ingenting kan få meg til å le. I fosterstilling, med øynene knepet igjen mens de lekker svarte tårer, skriker hver celle i kroppen etter mening. Og lykke. Jeg kler på meg, og jogger gjennom gatene med høy musikk i ørene. «Ush, for et forferdelig vær!», sier folk, og haster av sted under fargerike billig-paraplyer fra Hennes og Mauritz, som vrenger seg bakover i vinden. Jeg løper forbi med klissvått hår, og tenker at da ser jo ikke folk maskaratårene mine når de blander seg med regntårene fra skyene. Ideelt. Så, plutselig og uten forvarsel stikker, pirker og varmer solen meg på kroppen. Jeg stirrer mysende og nysgjerrig oppover, og nølende begynner jeg å klatre oppover taustigen for å komme meg til overflaten igjen. Vel oppe gaper jeg inn luft i lungene som om jeg skulle ha holdt pusten under vann for lenge, og jeg kjenner meg helt tørr og varm igjen. Ren, og rolig. Stille inne i meg. Jeg ble ikke liggende nede i brønnen for alltid denne gangen heller, tenker jeg, og glemmer brønnen like fort som jeg falt ned i den, og smiler store smil mot andres smil, og nyter lukter, smaker, bilder, kroppskontakt, helt til jeg mister fotfestet igjen.

Lille stormfulle, kontrastfulle meg.


9 comments

    • SV:
      Ja det gjer den! Eg e fornøgd og ikkje fornøgd, her e mange kreavtive flotte mennesker som inspirera veldig, men nivået på lærarane er ikkje som forventa! Men eg trivast og pressar meg sjøl utafor egen komforsone og det er vel det som telle i bunn og grunn! Korleis er det på Westerdals no? Har høyrt at innflyttinga var litt problematisk og bygget ikkj heilt som forventa, stemme det?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s